Veldokumentert kvalitetet på setermelk

 

 

Veldokumentert kvalitet på stølsmelk

Av Katharina Sparstad

For mange som driver med lokal foredling er dette blir særdeles viktig. Fra tidligere erfaringer vet vi at kulturlandskapet er viktig for matproduksjon, reiseliv, kulturminner osv., men nå er det endelig dokumentert vitenskapelig at graset fra fjellbeiter er bra for helsa. Hanne Sickel har på Bioforsk Øst, Løken har arbeidet med et omfattende dokumentasjonsprosjekt i Valdres og Hallingdal for å se om det er forskjell på melk og kjøtt fra utmarksbeiter fjell og andre steder.

Hun har i sitt stipendiatarbeid i perioden 2007-2011 analysert melkeprøver for fettsyrer, antioksidanter og oksidasjonsprodukt. Undersøkelsene har avdekket signifikante forskjeller. To besetninger, en i Valdres ved Nøsen og en i Hallingdal ved Geilo, er studerte nærmere i tre sesonger der  man har fulgt kyrne og sett på beitemønster og beitepreferanser med blant annet uttak av møkkprøver for å finne hvilke planter kyrne beita mest. Kyrne ble fulgt med GPS- og ut i fra disse er det utarbeidet vegetasjonskart, slik at man har nøyaktige opplysninger over hvor de har gått og kor mye tid de har beita i ulike vegetasjonstyper. Parallelt med vegetasjonsgranskingene er det tatt ut melkeprøver, som er analyserte både for fettsyrer, antioksidanter og oksidasjonsprodukt.

Bedømmelseskomiteen besto av Prof. Brita Svensson fra Uppsala Universitet, Dr. Bruno Martin fra INRA, Clermont-Ferrand, Frankrike

Hanne innledet seansen med en prøveforelesning, etterfulgt av disputasen med utdypende spørsmål av bedømmelseskomiteen. Denne besto av Prof. Brita Svensson fra Uppsala Universitet, Dr. Bruno Martin fra INRA, Clermont-Ferrand (Frankrike) og Dr. Line Nybakken ved NMBU/INA.

Allerede før selve utspørringen startet fikk Hanne mange lovord for arbeidet av bedømmelseskomiteen, både for valg av tema betydningen for verdiskapingen i fjellbygdene, og for oppgavens faglighet. Dette er ellers ikke vanlig for bedømmelskomiteer, og kan vel ikke tolkes på anne måte enn at de rett og slett var begeistret!  Spesielt den franske Dr. Bruno Martin var imponert av det høye faglige nivået. Han understreket også at temavalget er et svært viktig bidrag til framtidig verdiskaping i fjellbygdene. Selv om mange har erfart at smøret faktisk blir gulere på fjellet, kan vi nå på et vitenskapelig grunnlag slå fast en rekke gunstige egenskaper ved melk som er produsert på fjellbeitene. Hanne har analysert både beiteplantene, kumøkka og melka og sammenlignet det dyra spiser og hvilken effekt dette har på melka. Undersøkelsene fant høyere innhold av umetta fettsyrer, antioksidanter og vitamin E. Stølsmjølka i undersøkelsene hadde også høyere innhold av karoten, som gir gulere melk, rømme og smør, og også høyere innhold av terpenstoff. Forklaringen ligger i plantene artssammensetningen, det høye innslaget av urter, lysforhold og temperatur.

Oppgaven er publisert som ”Effects of vegetation and grazing preferences on the quality of alpine dairy products. Tilsvarende undersøkelser er også gjort i Alpene, med samme resultat.